... og vi innleder helgen med en helt teit og ukoselig krangel!

Så vanvittig unødvendig.. fra begges side egentlig, men mest fra hans synes jeg. Det må kunne forventes og innfris fra en voksen mann i sin beste alder at selvom han skal ut på festligheter på lørdagen, så klarer han å delta i familieaktivitetene på søndagen. Jeg synes iallefall at det blir ekstra dumt når man nærmest tar for gitt at man ikke fungerer dagen etter. Hvorfor kan man ikke heller ta en "hvit" kveld ute da? Det er uansett ikke snakk om å dra på fest, han skal ut med en håndfull kamerater/kolleger på middag og show. Selvsagt skal de sikkert ta seg både ett og to og tre glass etterpå, men klarer virkelig ikke en voksen mann å delta på sånt uten å drikke? Ikke denne mannen iallefall, jeg blir matt!

Veldig veldig veldig dumt og u.. -alt å ta en sånn stygg ordveksling (ja, for det ble dessverre stygt...) foran barna, men æsj! det er vanskelig å ta seg sammen, for enkelte utbrudd krever "skikkelig" svar. Det pleier jo å ordne seg, og jeg vet jeg er nok litt vanskelig for tiden... er dette helvetes pms-styret som gjør at jeg tipper over kanten. Den kanten jeg vanligvis klarer å holde med godt innenfor. Men så er det perioder, heldigvis ikke for mange dager, der jeg konstant nesten befinner meg utenfor. Og da biter jeg til altfor ofte, og har tilogmed vanskelig for å ta meg sammen overfor barna innimellom. Og alllllllttttt irriterer meg! Og jeg klarer nesten ikke å holde kjeft om noen ting.

Så ja; denne noe utrivelige innledningen til helgen skyldes så absolutt meg selv. Jeg skal ikke være så urimelig at jeg ikke ser jeg har noe ansvar. MEN (og det er et stort men): det er ikke baaaaare meg! Denne gangen (som så svært mange andre ganger) var det også han som bidro med sin svært negative måte å møte meg på. Selvsagt er det fra hans side utrolig irriterende med en som er såpass irritabel som jeg er for tiden, men det går faktisk an å møte meg på halvveien. Man trenger ikke ta alt jeg sier i verste mening, og man trenger heller ikke be meg høylytt om å ta meg sammen som om man snakker til en drittunge. Ingen andre voksne uansett drittal oppførsel ville han snakket sånn til, så jeg synes det er vanvittig lite respektfullt at han mener det er ok å snakke slik til meg i front av barna våre.

Akkurat nå er han en kjempediger møkkamann!